Return to Video

45-45-90-trekanter

  • 0:01 - 0:05
    Velkommen til presentasjonen
    av 45-45-90-trekanter.
  • 0:05 - 0:14
    La meg skrive det ned.
    Sånn. 45-45-90-trekanter.
  • 0:16 - 0:19
    Eller vi kunne sagt 45-45-90-rettvinklede
    trekanter, men det er overflødig,
  • 0:19 - 0:22
    siden vi vet at alle trekanter med en
    90-gradersvinkel i seg
  • 0:22 - 0:24
    er en rettvinklet trekant.
  • 0:24 - 0:31
    Og som du kan tenke deg, er
    45-45-90 gradene i vinklene i trekanten.
  • 0:31 - 0:33
    Så hvorfor er disse trekantene spesielle?
  • 0:33 - 0:38
    Vel, hvis du så forrige presentasjon, ga
    jeg et lite teorem som sa at
  • 0:38 - 0:46
    hvis to av grunnvinklene i en trekant
    er like... det er vel bare grunnvinkler
  • 0:48 - 0:50
    Det er vel bare grunnvinkler
    hvis du tegner det slik.
  • 0:50 - 0:53
    Du kan også tegne det som dette, og da er
    det ikke så tydelig at de er grunnvinkler,
  • 0:53 - 0:55
    men det er fortsatt sant.
  • 0:55 - 0:59
    Hvis disse to vinklene er like,
    så er sidene de ikke har felles,
  • 0:59 - 1:03
    så den siden og den siden
    i dette eksempelet, eller den og den
  • 1:03 - 1:07
    i dette eksempelet...
    da blir de to sidene like.
  • 1:07 - 1:11
    Så det som er interessant med en
    45-45-90-trekant er at
  • 1:11 - 1:14
    den er en rettvinklet trekant
    som har denne egenskapen.
  • 1:14 - 1:18
    Og hvordan vet vi at det er den eneste
    rettvinklede trekanten med den egenskapen?
  • 1:18 - 1:24
    Vel, tenk deg en verden hvor jeg sier at
    dette er en rettvinklet trekant.
  • 1:24 - 1:28
    $$Dette er 90 grader, så
    dette blir hypotenusen.
  • 1:28 - 1:32
    $$Ikke sant, siden overfor
    90-gradersvinkelen.
  • 1:32 - 1:38
    $$Og hvis jeg sier at disse to
    vinklene er like hverandre,
  • 1:38 - 1:42
    $$hva må de være?
    Vel, hvis vi kaller dem x,
  • 1:42 - 1:47
    $$vi vet at vinklene i en trekant i sum
    blir 180, så vi sier x pluss x
  • 1:47 - 1:52
    pluss - dette er 90 - pluss 90,
    er lik 180.
  • 1:52 - 1:58
    Eller 2 x pluss 90 er lik 180
  • 1:58 - 2:05
    $$Eller 2 x er lik 90,
    eller x er lik 45 grader.
  • 2:06 - 2:11
    $$Så den eneste rettvinklede trekanten
    hvor de to andre vinklene er like,
  • 2:11 - 2:17
    $$er en 45-45-90-trekant.
  • 2:18 - 2:23
    Så hva er interessant med
    en 45-45-90-trekant?
  • 2:23 - 2:29
    Vel, i tillegg det jeg akkurat sa -
    la meg tegne det på nytt slik.
  • 2:29 - 2:37
    Vi vet allerede at dette er 90 grader,
    dette er 45 grader, dette er 45 grader.
  • 2:37 - 2:46
    Og ut fra det jeg sa vet vi også at sidene
    45-gradersvinklene ikke deler, er like.
  • 2:46 - 2:50
    Så denne siden er lik denne siden.
  • 2:50 - 2:53
    Og hvis vi tenker på Pythagoras' teorem,
  • 2:53 - 2:58
    sier dette oss at de to sidene som ikke
    er hypotenusen er like.
  • 2:58 - 3:01
    Så dette er hypotenusen.
  • 3:04 - 3:10
    La oss kalle denne siden A
    og denne siden B.
  • 3:10 - 3:13
    Fra Pythagoras' teorem vet vi - la oss
    kalle hypotenusen C -
  • 3:13 - 3:21
    Pythagoras' teorem sier oss at A i andre
    pluss B i andre er lik C i andre.
  • 3:21 - 3:23
    Ikke sant?
  • 3:25 - 3:30
    Vel, vi vet at A er lik B, siden dette er
    en 45-45-90-trekant.
  • 3:30 - 3:35
    Så vi kan bytte ut A med B eller B med A.
    La oss bytte ut B med A.
  • 3:35 - 3:41
    Så vi kan si B i andre pluss B i andre
    er lik C i andre.
  • 3:41 - 3:47
    Eller 2 B i andre er lik C i andre,
  • 3:47 - 3:55
    eller B i andre er lik
    C i andre delt på 2.
  • 3:55 - 4:04
    $$Eller B er lik kvadratroten av
    C i andre delt på 2,
  • 4:04 - 4:07
    $$som er lik C -- siden vi bare tar
    kvadratrot av telleren
  • 4:07 - 4:11
    $$og kvadratroten av nevneren --
    C delt på kvadratroten av 2.
  • 4:11 - 4:17
    $$Og faktisk, selv om dette handler om
    trekanter, skal jeg gi dere litt
  • 4:17 - 4:20
    $$ekstrainformasjon om noe som kalles
    rasjonalisering av nevnere.
  • 4:20 - 4:26
    $$Så dette er helt korrekt. Vi utledet
    at B -- og vi vet også at A er lik B --
  • 4:26 - 4:29
    $$at B er lik C delt på kvadratroten av 2.
  • 4:29 - 4:34
    $$Men i størstedelen av matematikken,
    og jeg forsto aldri helt hvorfor
  • 4:34 - 4:38
    $$det var slik, men folk liker ikke
    kvadratroten av 2 i nevneren.
  • 4:38 - 4:42
    Eller generelt, de liker ikke
    irrasjonelle tall i nevneren.
  • 4:42 - 4:47
    Irrasjonelle tall er tall med desimaler
    som aldri gjentas og aldri slutter.
  • 4:47 - 4:51
    Så måten de blir kvitt
    irrasjonelle tall i nevneren på
  • 4:51 - 4:54
    er at de rasjonaliserer nevneren.
  • 4:54 - 4:56
    Og måten du rasjonaliserer nevneren på --
    la oss ta eksemplet vårt nå.
  • 4:56 - 5:03
    $$Vi hadde C over kvadratroten av 2,
    vi bare ganger teller og nevner
  • 5:03 - 5:08
    $$med samme tall. Ikke sant? For å gange
    teller og nevner med samme tall,
  • 5:08 - 5:14
    $$det er bare som å gange med 1.
    Roten av 2 delt på roten av 2 er 1.
  • 5:14 - 5:16
    $$Og grunnen til at vi gjør dette
  • 5:16 - 5:21
    $$er at kvadratroten av 2 ganger
    kvadratroten av 2 blir 2. Ikke sant?
  • 5:21 - 5:26
    $$Vi sa nettopp at noe ganger noe blir 2,
    vel, roten av 2 ganger roten av 2 blir 2.
  • 5:26 - 5:31
    $$Og da er telleren
    C ganger kvadratroten av 2.
  • 5:31 - 5:34
    $$Så merk at C ganger kvadraroten av 2
    delt på 2 er det samme
  • 5:34 - 5:37
    $$som C over kvadratroten av 2.
  • 5:37 - 5:44
    $$Og dette er viktig, fordi i blant når du
    tar en prøve, får du kanskje et svar
  • 5:44 - 5:47
    $$som ser slik ut, har kvadraroten av 2,
    eller kanskje til og med kvadratroten av 3
  • 5:47 - 5:50
    eller kvadratroten av hva som helst,
    i nevneren.
  • 5:50 - 5:53
    Og du ser kanskje ikke svaret ditt
    hvis det er en flervalgsoppgave.
  • 5:53 - 5:56
    Det du må gjøre da er å
    rasjonalisere nevneren.
  • 5:56 - 5:58
    Så multipliser teller og nevner
    med kvadratroten av 2,
  • 5:58 - 6:01
    så får du kvadratroten av 2 delt på 2.
  • 6:01 - 6:03
    Men uansett, tilbake til oppgaven.
  • 6:03 - 6:04
    Hva lærte vi?
  • 6:04 - 6:07
    $$Dette er lik B, ikke sant?
  • 6:07 - 6:13
    $$Vi fant at B er lik C delt på
    kvadratroten av 2 delt på 2.
  • 6:13 - 6:18
    La meg skrive det. A er lik B, ikke sant?
  • 6:19 - 6:27
    Og det er lik kvadratroten av 2 delt på 2
    ganger C.
  • 6:27 - 6:31
    Du vil kanskje memorisere dette,
    men du kan jo alltids utlede det,
  • 6:31 - 6:36
    hvis du bruker Pythagoras' teorem.
    Husk at sidene som ikke er hypotenusen
  • 6:36 - 6:40
    i en 45-90-45-trekant er lik hverandre.
  • 6:40 - 6:44
    Men dette er veldig godt å vite.
    Hvis du har en prøve,
  • 6:44 - 6:48
    og du må løse en oppgave skikkelig fort,
    hvis du har memorisert dette
  • 6:48 - 6:51
    og du får hypotenusen, så kan du
    finne sidene veldig fort.
  • 6:51 - 6:54
    Eller hvis du får en av sidene,
    så kan du finne hypotenusen fort.
  • 6:54 - 6:58
    La oss prøve det. Jeg visker bort alt.
  • 6:59 - 7:10
    Nå lærte vi at A er lik B, er lik
    kvadratroten av 2 delt på 2 ganger C.
  • 7:10 - 7:18
    Så hvis jeg gir deg en rettvinklet trekant
    og sier at denne vinkelen er 90
  • 7:19 - 7:28
    og denne vinkelen er 45,
    og denne siden er 8.
  • 7:29 - 7:33
    Jeg vil finne ut hva denne siden er.
  • 7:33 - 7:36
    Vel, først: Hvilken side er hypotenusen?
  • 7:36 - 7:40
    Hypotenusen er siden overfor
    den rettvinklede trekanten,
  • 7:40 - 7:45
    så det er hypotenusen vi skal finne.
    La oss kalle den C.
  • 7:45 - 7:48
    Og vi vet også at dette er en
    45-90-45-trekant, ikke sant?
  • 7:48 - 7:50
    For denne vinkelen er 45,
    så denne må også være 45,
  • 7:50 - 7:55
    siden 45 pluss 45 pluss 90 er lik 180.
  • 7:55 - 7:59
    Så dette er en 45-45-90-trekant,
    og vi vet at en av sidene --
  • 7:59 - 8:10
    dette kan være A eller B -- vi vet at 8 er
    lik kvadraroten av 2 delt på 2 ganger C.
  • 8:10 - 8:12
    C er det vi prøver å finne.
  • 8:12 - 8:18
    Så hvis vi ganger begge sider av ligningen
    med 2 delt på kvadratroten av 2 --
  • 8:18 - 8:24
    jeg bare multipliserer med den inverse
    til koeffisienten på C (tallet foran C).
  • 8:24 - 8:26
    Fordi denne kvadratroten av 2 stryker ut
    den kvadratroten av 2,
  • 8:26 - 8:28
    og denne toeren stryker ut denne toeren.
  • 8:28 - 8:38
    Vi får 2 ganger 8, 16,
    delt på kvadratroten av 2, er lik C.
  • 8:38 - 8:42
    Som er riktig. Men som jeg viste deg,
    liker ikke folk å ha radikaler i nevneren.
  • 8:42 - 8:47
    $$Så vi kan si C er lik 16 delt på
    kvadraroten av 2,
  • 8:47 - 8:51
    $$ganger kvadratroten av 2
    delt på kvadratroten av 2.
  • 8:51 - 9:00
    $$Så dette er lik 16 kvadratrøtter av 2
    delt på 2. Som er det samme som
  • 9:01 - 9:10
    $$8 kvadratrøtter av 2. Så C
    i dette eksempelet er 8 kvadrøtter av 2.
  • 9:10 - 9:16
    $$Og vi vet også, siden dette er en
    45-45-90-trekant, at denne siden er 8.
  • 9:16 - 9:21
    Håper det gir mening. I neste film
    skal jeg vise deg en annen type trekant,
  • 9:21 - 9:24
    ellers så starter jeg med et par til
    eksempler av dette, for jeg føler kanskje
  • 9:24 - 9:29
    jeg tok det litt fort.
    Men uansett, ses neste gang.
Title:
45-45-90-trekanter
Description:

Introduksjon til 45-45-90-trekanter.

more » « less
Video Language:
English
Duration:
09:30

Norwegian Bokmal subtitles

Revisions