0:00:00.892,0:00:05.420 Velkommen til presentasjonen[br]av 45-45-90-trekanter. 0:00:05.420,0:00:14.442 La meg skrive det ned.[br]Sånn. 45-45-90-trekanter. 0:00:15.526,0:00:19.285 Eller vi kunne sagt 45-45-90-rettvinklede[br]trekanter, men det er overflødig, 0:00:19.285,0:00:22.440 siden vi vet at alle trekanter med en[br]90-gradersvinkel i seg 0:00:22.440,0:00:24.110 er en rettvinklet trekant. 0:00:24.110,0:00:30.660 Og som du kan tenke deg, er[br]45-45-90 gradene i vinklene i trekanten. 0:00:30.660,0:00:33.050 Så hvorfor er disse trekantene spesielle? 0:00:33.050,0:00:38.295 Vel, hvis du så forrige presentasjon, ga[br]jeg et lite teorem som sa at 0:00:38.295,0:00:46.409 hvis to av grunnvinklene i en trekant[br]er like... det er vel bare grunnvinkler 0:00:47.516,0:00:49.800 Det er vel bare grunnvinkler[br]hvis du tegner det slik. 0:00:49.800,0:00:53.164 Du kan også tegne det som dette, og da er[br]det ikke så tydelig at de er grunnvinkler,[br] 0:00:53.164,0:00:55.059 men det er fortsatt sant. 0:00:55.226,0:00:59.387 Hvis disse to vinklene er like,[br]så er sidene de ikke har felles, 0:00:59.387,0:01:03.071 så den siden og den siden[br]i dette eksempelet, eller den og den 0:01:03.071,0:01:06.616 i dette eksempelet...[br]da blir de to sidene like. 0:01:07.050,0:01:11.140 Så det som er interessant med en[br]45-45-90-trekant er at 0:01:11.140,0:01:13.900 den er en rettvinklet trekant[br]som har denne egenskapen. 0:01:13.900,0:01:18.241 Og hvordan vet vi at det er den eneste[br]rettvinklede trekanten med den egenskapen? 0:01:18.241,0:01:23.927 Vel, tenk deg en verden hvor jeg sier at[br]dette er en rettvinklet trekant. 0:01:24.140,0:01:28.030 $$Dette er 90 grader, så[br]dette blir hypotenusen. 0:01:28.030,0:01:32.140 $$Ikke sant, siden overfor[br]90-gradersvinkelen. 0:01:32.140,0:01:37.907 $$Og hvis jeg sier at disse to[br]vinklene er like hverandre, 0:01:37.907,0:01:41.940 $$hva må de være?[br]Vel, hvis vi kaller dem x, 0:01:41.940,0:01:46.857 $$vi vet at vinklene i en trekant i sum[br]blir 180, så vi sier x pluss x 0:01:46.857,0:01:52.256 pluss - dette er 90 - pluss 90,[br]er lik 180. 0:01:52.367,0:01:57.950 Eller 2 x pluss 90 er lik 180 0:01:57.950,0:02:04.595 $$Eller 2 x er lik 90,[br]eller x er lik 45 grader.[br] 0:02:05.500,0:02:10.789 $$Så den eneste rettvinklede trekanten[br]hvor de to andre vinklene er like, 0:02:10.789,0:02:16.622 $$er en 45-45-90-trekant. 0:02:17.990,0:02:22.680 Så hva er interessant med[br]en 45-45-90-trekant? 0:02:22.680,0:02:28.682 Vel, i tillegg det jeg akkurat sa - [br]la meg tegne det på nytt slik. 0:02:29.180,0:02:36.857 Vi vet allerede at dette er 90 grader,[br]dette er 45 grader, dette er 45 grader. 0:02:37.320,0:02:45.939 Og ut fra det jeg sa vet vi også at sidene[br]45-gradersvinklene ikke deler, er like. 0:02:45.939,0:02:49.560 Så denne siden er lik denne siden. 0:02:49.560,0:02:52.590 Og hvis vi tenker på Pythagoras' teorem, 0:02:52.590,0:02:57.709 sier dette oss at de to sidene som ikke[br]er hypotenusen er like. 0:02:57.710,0:03:00.975 Så dette er hypotenusen. 0:03:03.695,0:03:09.500 La oss kalle denne siden A[br]og denne siden B. 0:03:09.500,0:03:13.161 Fra Pythagoras' teorem vet vi - la oss[br]kalle hypotenusen C - 0:03:13.161,0:03:21.458 Pythagoras' teorem sier oss at A i andre[br]pluss B i andre er lik C i andre. 0:03:21.458,0:03:22.868 Ikke sant? 0:03:24.720,0:03:30.026 Vel, vi vet at A er lik B, siden dette er[br]en 45-45-90-trekant. 0:03:30.026,0:03:34.698 Så vi kan bytte ut A med B eller B med A.[br]La oss bytte ut B med A. 0:03:34.698,0:03:41.411 Så vi kan si B i andre pluss B i andre[br]er lik C i andre. 0:03:41.411,0:03:47.371 Eller 2 B i andre er lik C i andre, 0:03:47.371,0:03:54.821 eller B i andre er lik[br]C i andre delt på 2. 0:03:54.821,0:04:03.521 $$Eller B er lik kvadratroten av[br]C i andre delt på 2, 0:04:03.521,0:04:07.221 $$som er lik C -- siden vi bare tar[br]kvadratrot av telleren 0:04:07.221,0:04:10.601 $$og kvadratroten av nevneren --[br]C delt på kvadratroten av 2. 0:04:10.611,0:04:16.624 $$Og faktisk, selv om dette handler om[br]trekanter, skal jeg gi dere litt 0:04:16.624,0:04:19.910 $$ekstrainformasjon om noe som kalles[br]rasjonalisering av nevnere. 0:04:19.910,0:04:25.799 $$Så dette er helt korrekt. Vi utledet[br]at B -- og vi vet også at A er lik B -- 0:04:25.810,0:04:29.490 $$at B er lik C delt på kvadratroten av 2. 0:04:29.490,0:04:33.894 $$Men i størstedelen av matematikken,[br]og jeg forsto aldri helt hvorfor 0:04:33.894,0:04:37.876 $$det var slik, men folk liker ikke[br]kvadratroten av 2 i nevneren. 0:04:37.876,0:04:41.540 Eller generelt, de liker ikke[br]irrasjonelle tall i nevneren. 0:04:41.540,0:04:46.964 Irrasjonelle tall er tall med desimaler[br]som aldri gjentas og aldri slutter. 0:04:46.964,0:04:50.670 Så måten de blir kvitt[br]irrasjonelle tall i nevneren på 0:04:50.670,0:04:53.700 er at de rasjonaliserer nevneren.[br] 0:04:53.700,0:04:56.106 Og måten du rasjonaliserer nevneren på --[br]la oss ta eksemplet vårt nå. 0:04:56.110,0:05:02.956 $$Vi hadde C over kvadratroten av 2,[br]vi bare ganger teller og nevner 0:05:02.956,0:05:08.185 $$med samme tall. Ikke sant? For å gange[br]teller og nevner med samme tall, 0:05:08.185,0:05:13.536 $$det er bare som å gange med 1.[br]Roten av 2 delt på roten av 2 er 1. 0:05:13.536,0:05:15.656 $$Og grunnen til at vi gjør dette 0:05:15.656,0:05:21.041 $$er at kvadratroten av 2 ganger[br]kvadratroten av 2 blir 2. Ikke sant? 0:05:21.041,0:05:26.111 $$Vi sa nettopp at noe ganger noe blir 2,[br]vel, roten av 2 ganger roten av 2 blir 2. 0:05:26.111,0:05:31.010 $$Og da er telleren[br]C ganger kvadratroten av 2. 0:05:31.010,0:05:34.420 $$Så merk at C ganger kvadraroten av 2[br]delt på 2 er det samme 0:05:34.420,0:05:37.150 $$som C over kvadratroten av 2. 0:05:37.150,0:05:43.660 $$Og dette er viktig, fordi i blant når du[br]tar en prøve, får du kanskje et svar 0:05:43.660,0:05:46.811 $$som ser slik ut, har kvadraroten av 2,[br]eller kanskje til og med kvadratroten av 3 0:05:46.811,0:05:49.550 eller kvadratroten av hva som helst,[br]i nevneren. 0:05:49.550,0:05:52.820 Og du ser kanskje ikke svaret ditt[br]hvis det er en flervalgsoppgave. 0:05:52.820,0:05:55.710 Det du må gjøre da er å[br]rasjonalisere nevneren. 0:05:55.710,0:05:57.990 Så multipliser teller og nevner[br]med kvadratroten av 2, 0:05:57.990,0:06:01.470 så får du kvadratroten av 2 delt på 2. 0:06:01.470,0:06:03.250 Men uansett, tilbake til oppgaven. 0:06:03.250,0:06:04.450 Hva lærte vi? 0:06:04.450,0:06:06.880 $$Dette er lik B, ikke sant? 0:06:06.880,0:06:13.306 $$Vi fant at B er lik C delt på[br]kvadratroten av 2 delt på 2. 0:06:13.306,0:06:18.000 La meg skrive det. A er lik B, ikke sant? 0:06:18.760,0:06:26.839 Og det er lik kvadratroten av 2 delt på 2[br]ganger C. 0:06:27.370,0:06:30.510 Du vil kanskje memorisere dette,[br]men du kan jo alltids utlede det, 0:06:30.510,0:06:35.736 hvis du bruker Pythagoras' teorem.[br]Husk at sidene som ikke er hypotenusen 0:06:35.736,0:06:40.110 i en 45-90-45-trekant er lik hverandre. 0:06:40.110,0:06:44.004 Men dette er veldig godt å vite.[br]Hvis du har en prøve, 0:06:44.004,0:06:47.707 og du må løse en oppgave skikkelig fort,[br]hvis du har memorisert dette 0:06:47.707,0:06:50.862 og du får hypotenusen, så kan du[br]finne sidene veldig fort. 0:06:50.862,0:06:54.127 Eller hvis du får en av sidene,[br]så kan du finne hypotenusen fort. 0:06:54.127,0:06:58.011 La oss prøve det. Jeg visker bort alt. 0:06:59.250,0:07:10.225 Nå lærte vi at A er lik B, er lik[br]kvadratroten av 2 delt på 2 ganger C. 0:07:10.225,0:07:18.375 Så hvis jeg gir deg en rettvinklet trekant[br]og sier at denne vinkelen er 90 0:07:18.731,0:07:27.758 og denne vinkelen er 45,[br]og denne siden er 8.[br] 0:07:28.570,0:07:32.670 Jeg vil finne ut hva denne siden er. 0:07:32.670,0:07:35.543 Vel, først: Hvilken side er hypotenusen? 0:07:35.543,0:07:39.620 Hypotenusen er siden overfor[br]den rettvinklede trekanten, 0:07:39.620,0:07:44.556 så det er hypotenusen vi skal finne.[br]La oss kalle den C. 0:07:44.556,0:07:47.560 Og vi vet også at dette er en[br]45-90-45-trekant, ikke sant? 0:07:47.560,0:07:50.180 For denne vinkelen er 45,[br]så denne må også være 45, 0:07:50.180,0:07:54.620 siden 45 pluss 45 pluss 90 er lik 180. 0:07:54.620,0:07:58.840 Så dette er en 45-45-90-trekant,[br]og vi vet at en av sidene -- 0:07:58.840,0:08:10.051 dette kan være A eller B -- vi vet at 8 er[br]lik kvadraroten av 2 delt på 2 ganger C. 0:08:10.051,0:08:12.160 C er det vi prøver å finne. 0:08:12.160,0:08:17.848 Så hvis vi ganger begge sider av ligningen[br]med 2 delt på kvadratroten av 2 -- 0:08:17.972,0:08:23.595 jeg bare multipliserer med den inverse[br]til koeffisienten på C (tallet foran C). 0:08:23.600,0:08:26.150 Fordi denne kvadratroten av 2 stryker ut[br]den kvadratroten av 2, 0:08:26.150,0:08:28.432 og denne toeren stryker ut denne toeren. 0:08:28.432,0:08:37.640 Vi får 2 ganger 8, 16,[br]delt på kvadratroten av 2, er lik C. 0:08:37.640,0:08:42.151 Som er riktig. Men som jeg viste deg,[br]liker ikke folk å ha radikaler i nevneren. 0:08:42.151,0:08:47.436 $$Så vi kan si C er lik 16 delt på[br]kvadraroten av 2, 0:08:47.436,0:08:51.290 $$ganger kvadratroten av 2[br]delt på kvadratroten av 2. 0:08:51.290,0:09:00.365 $$Så dette er lik 16 kvadratrøtter av 2[br]delt på 2. Som er det samme som 0:09:00.965,0:09:09.968 $$8 kvadratrøtter av 2. Så C[br]i dette eksempelet er 8 kvadrøtter av 2. 0:09:10.170,0:09:15.963 $$Og vi vet også, siden dette er en[br]45-45-90-trekant, at denne siden er 8. 0:09:16.331,0:09:20.704 Håper det gir mening. I neste film[br]skal jeg vise deg en annen type trekant, 0:09:20.704,0:09:24.367 ellers så starter jeg med et par til[br]eksempler av dette, for jeg føler kanskje 0:09:24.369,0:09:28.601 jeg tok det litt fort.[br]Men uansett, ses neste gang.