WEBVTT

00:00:00.137 --> 00:00:03.002
Vi mennesker har visst i tusenvis av år,

00:00:03.002 --> 00:00:05.867
Vi mennesker har visst i tusener av år, bare ved å se på våre omgivelser

00:00:05.867 --> 00:00:07.207
som det er forskjellige stoffer.

00:00:07.207 --> 00:00:10.333
at vi er omgitt at ulike substanser. 
Alle disse forskjellige substansene har ulike egenskaper.

00:00:10.333 --> 00:00:11.954
Ikke bare har de ulike egenskaper;

00:00:11.954 --> 00:00:14.745
Ikke nok med at de har ulike egenskaper; noen kan reflektere lys på en bestemt måte, eller ikke reflektere lys.

00:00:14.745 --> 00:00:17.601
Eller en bestemt farge, eller være har en viss temperatur;

NOTE Paragraph

00:00:17.601 --> 00:00:20.457
De kan ha en bestemt farge, ha en bestemt temperatur; opptre som en væske, gas eller være i fast form.

00:00:20.457 --> 00:00:22.108
Men vi også begynne å observere

00:00:22.108 --> 00:00:24.867
Men vi observerer også hvordan de reagerer med hverandre under visse omstendigheter.

00:00:24.867 --> 00:00:27.663
og her er bilder av noen av disse stoffene.

00:00:27.663 --> 00:00:31.477
Og her er noen bilder av noen av disse substansene.
Her har vi karbon, og her er den i formen av grafitt.

00:00:31.477 --> 00:00:36.069
Dette her er bly, og dette er gull.

00:00:36.069 --> 00:00:38.719
og alle de som jeg har tegnet, at jeg har vist bilder av her,

00:00:38.719 --> 00:00:41.369
Og disse bildene som jeg har tegnet, eller vist kommer fra denne hjemmesiden her.

00:00:41.369 --> 00:00:45.453
Disse grunnstoffene er i fast form, men vi vet også...

00:00:45.453 --> 00:00:47.395
Det ser ut som det er visse typer luft i den,

00:00:47.395 --> 00:00:49.338
Det ser ut som det er visse typer luftpartikler i den

00:00:49.338 --> 00:00:52.210
og avhengig av hvilken type partikler vi observerer

00:00:52.210 --> 00:00:55.079
om det er karbon, oksygen eller nitrogen,

00:00:55.079 --> 00:00:57.948
om det er karbon, oksygen eller nitrogen som ser ut til å ha ulike egenskaper.

00:00:57.948 --> 00:00:59.425
Eller det er andre substanser som kan være væsker,

00:00:59.425 --> 00:01:02.082
til og med disse kan bli væsker hvis vi øker temperaturen høyt nok.

00:01:02.082 --> 00:01:05.018
Hvis du øker temperaturen høyt nok på gull eller bly,

00:01:05.018 --> 00:01:06.503
kan du få en væske!

00:01:06.503 --> 00:01:09.841
Eller hvis du brenner denne karbonbiten

00:01:09.841 --> 00:01:12.076
kan du få den til en gassform

00:01:12.076 --> 00:01:13.351
og du kan frigi den i atmosfæren

00:01:13.351 --> 00:01:14.702
du kan bryte opp strukturen.

00:01:14.702 --> 00:01:17.271
Så dette er ting som

00:01:17.271 --> 00:01:20.585
menneskeheten har observert i tusenvis av år.

00:01:20.585 --> 00:01:22.452
Men det fører til en naturlig spørsmål

00:01:22.452 --> 00:01:24.226
som pleide å være et filosofisk spørsmål,

00:01:24.226 --> 00:01:26.405
men som vi nå kan gi et bedre svar på,

00:01:26.405 --> 00:01:30.898
og spørsmålet er: Hvis du fortsetter å bryte ned dette karbonet

00:01:30.898 --> 00:01:33.518
til mindre og mindre biter,

00:01:33.518 --> 00:01:35.554
finnes det en minste bit

00:01:35.554 --> 00:01:39.867
en minste enhet av denne substansen

00:01:39.867 --> 00:01:43.166
som fortsatt har egenskapene til karbon?

00:01:43.166 --> 00:01:45.256
Og hvis du kunne bryte det ned enda mer,

00:01:45.256 --> 00:01:48.390
ville det miste egenskapene til karbon?

00:01:48.390 --> 00:01:50.354
Og svaret er: Ja, det er det.

00:01:50.354 --> 00:01:52.200
Så for å få litt fagord på dette,

00:01:52.200 --> 00:01:56.156
vi kaller disse ulike rene substansene

00:01:56.156 --> 00:01:59.025
som har bestemte egenskaper ved bestemte temperaturer,

00:01:59.025 --> 00:02:01.185
og reagerer på bestemte måter,

00:02:01.185 --> 00:02:05.291
Vi kaller dem grunnstoffer, (eller elementer).

00:02:05.291 --> 00:02:08.729
Karbon er et grunnstoff. 
Bly er et grunnstoff.
Gull er et grunnstoff.

00:02:08.729 --> 00:02:10.400
Du sier kanskje at vann er et grunnstoff,

00:02:10.400 --> 00:02:14.221
og opp igjennom historien har mennesker referert til vann som et grunnstoff/element,

00:02:14.221 --> 00:02:17.892
men nå vet vi at vann består av flere grunnleggende grunnstoffer.

00:02:17.892 --> 00:02:20.405
Det består av oksygen og hydrogen,

00:02:20.405 --> 00:02:25.014
Alle grunnstoffene våre er listet opp her

00:02:25.014 --> 00:02:27.758
i periodesystemet.

00:02:27.758 --> 00:02:29.374
C står for karbon.

00:02:29.374 --> 00:02:30.400
Jeg går bare igjennom de som er

00:02:30.400 --> 00:02:32.379
veldig relevante til menneskeheten,

00:02:32.379 --> 00:02:35.502
men over tid vil du nok bli kjent med alle disse.

00:02:35.502 --> 00:02:39.148
Dette er oksygen, dette er nitrogen og dette er silisium.

00:02:39.148 --> 00:02:42.867
Dette er, Au er gull. Dette er bly.

00:02:42.867 --> 00:02:51.995
Og den mest grunnleggende enheten av alle disse grunnstoffene er atomet.

00:02:51.995 --> 00:02:54.559
Så hvis du fortsatte å grave og tok bort

00:02:54.559 --> 00:02:57.079
mindre og mindre biter av dette,

00:02:57.079 --> 00:02:59.415
Til slutt vil du ha et karbon atom.

00:02:59.415 --> 00:03:00.755
Gjør det samme her,

00:03:00.755 --> 00:03:02.536
og til slutt vil du ha et atom med gull.

00:03:02.536 --> 00:03:03.991
Gjør det samme her,

00:03:03.991 --> 00:03:05.856
til slutt vil du ha en bitteliten

00:03:05.856 --> 00:03:07.758
-- i mangel på et bedre ord -- partikkel,

00:03:07.758 --> 00:03:09.185
som du ville kalt et bly atom.

00:03:09.185 --> 00:03:11.239
Og du vil ikke kunne bryte det ned mer

00:03:11.239 --> 00:03:13.597
og fortsatt kalle det bly,

00:03:13.597 --> 00:03:17.043
for det vil ikke ha egenskapene til bly lenger.

00:03:17.043 --> 00:03:18.330
Og bare for å gi deg litt perspektiv

00:03:18.330 --> 00:03:21.193
dette er virkelig noe jeg har problemer med å forestille meg

00:03:21.193 --> 00:03:24.040
er at atomer er utrolig små.

00:03:24.040 --> 00:03:25.901
Virkelig, utenkelige små.

00:03:25.901 --> 00:03:27.555
Så for eksempel, karbon.

00:03:27.555 --> 00:03:29.379
Håret mitt består også av karbon.

00:03:29.379 --> 00:03:31.882
Mesteparten av kroppen min består faktisk av karbon.

00:03:31.882 --> 00:03:35.912
Faktisk består mesteparten av alle levende ting av karbon.

00:03:35.912 --> 00:03:40.533
Så hvis du tok håret mitt, håret mitt er karbon.

00:03:40.533 --> 00:03:42.231
Håret mitt er hovedsakelig karbon.

00:03:42.231 --> 00:03:43.989
Så hvis du tok håret mitt her

00:03:43.989 --> 00:03:45.565
håret mitt er ikke gult

00:03:45.565 --> 00:03:46.766
men det gir en god kontrast mot den sorte bakgrunnen.

00:03:46.766 --> 00:03:47.950
Håret mitt er svart,

00:03:47.950 --> 00:03:49.713
men hvis jeg tegnet det med svart ville du ikke kunne se det på skjermen.

00:03:49.713 --> 00:03:51.970
Men hvis du tok håret mitt her, og jeg spurte deg:

00:03:51.970 --> 00:03:55.200
Hvor mange karbonatomer bredt er håret mitt?

00:03:55.200 --> 00:03:58.467
Så hvis du tok et tverrsnitt av håret mitt, ikke lengden,

00:03:58.467 --> 00:04:00.361
men bredden av håret mitt, og sa:

00:04:00.361 --> 00:04:03.255
Hvor mange karbonatomer bredt er det?

00:04:03.255 --> 00:04:07.049
Så du gjetter kanskje: Å, Sal sa allerede at det er veldig smått,

00:04:07.049 --> 00:04:09.150
så kanskje det er tusen karbonatomer der,

00:04:09.150 --> 00:04:10.484
eller ti tusen eller hundre tusen,

00:04:10.484 --> 00:04:11.788
og jeg ville sagt nei!

00:04:11.788 --> 00:04:14.249
Det er en million karbonatomer.

00:04:14.249 --> 00:04:17.439
Du kunne lagt en million karbonatomer

00:04:17.439 --> 00:04:20.933
etter hverandre over bredden av et gjennomsnittlig menneskelig hårstrå.

00:04:20.933 --> 00:04:22.585
Og det er selvsagt en tilnærming,

00:04:22.585 --> 00:04:24.026
det er ikke nøyaktig en million,

00:04:24.026 --> 00:04:26.605
men det gir deg et inntrykk av hvor lite et atom er.

00:04:26.605 --> 00:04:28.441
Plukk et hår fra hodet ditt

00:04:28.441 --> 00:04:30.991
og se for deg å legge en million ting etter hverandre

00:04:30.991 --> 00:04:33.991
over håret,

00:04:33.991 --> 00:04:37.037
ikke over lengden på håret, men bredden.

00:04:37.037 --> 00:04:39.175
Det er vanskelig selv å se bredden til et hårstrå.

00:04:39.175 --> 00:04:40.718
Og der er det en million karbonatomer

00:04:40.718 --> 00:04:42.979
bare over bredden på det.

00:04:42.979 --> 00:04:48.092
Nå ville det vært ganske kult i og for seg.

00:04:48.092 --> 00:04:49.026
Vi vet at

00:04:49.026 --> 00:04:51.375
det er en mest grunnleggende byggekloss av karbon,

00:04:51.375 --> 00:04:53.933
en mest grunnleggende byggekloss av alle grunnstoffene.

00:04:53.933 --> 00:04:55.952
Men det som er enda kulere er at selv disse grunnleggende byggeklossene

00:04:55.952 --> 00:04:59.066
har forhold til hverandre.

00:04:59.066 --> 00:05:02.556
Et karbonatom er laget av enda flere grunnleggende partikler.

00:05:02.556 --> 00:05:07.469
Et gullatom består av enda flere grunnleggende partikler.

00:05:07.469 --> 00:05:10.445
Og de defineres av hvordan

00:05:10.445 --> 00:05:12.759
disse grunnleggende partiklene er arrangert.

00:05:12.759 --> 00:05:14.087
Og hvis du forandret

00:05:14.087 --> 00:05:15.901
nummeret av de grunnleggende partiklene du har,

00:05:15.901 --> 00:05:17.844
ville du forandre egenskapene til det grunnstoffet,

00:05:17.844 --> 00:05:18.891
hvordan det vil reagere,

00:05:18.891 --> 00:05:22.769
du kunne til og med gjøre det om til et annet grunnstoff.

00:05:22.769 --> 00:05:25.144
Og bare for å forstå dette litt bedre,

00:05:25.144 --> 00:05:28.010
la oss snakke om de grunnleggende partiklene.

00:05:28.010 --> 00:05:31.825
Så du har protonet.

00:05:31.825 --> 00:05:35.524
Og protonet definerer faktisk

00:05:35.524 --> 00:05:38.003
nummeret av protoner i kjernen til et atom

00:05:38.003 --> 00:05:40.096
og jeg vil snakke om kjernen straks

00:05:40.096 --> 00:05:42.969
er hva som definerer et grunnstoff.

00:05:42.969 --> 00:05:45.492
Så dette er det som definerer et grunnstoff.

00:05:45.492 --> 00:05:47.333
Når du ser på periodesystemet her,

00:05:47.333 --> 00:05:50.154
de er faktisk organisert etter atomnummer,

00:05:50.154 --> 00:05:51.575
og atomnummeret er

00:05:51.575 --> 00:05:54.667
rett og slett bare hvor mange protoner det grunnstoffet har, i kjernen.

00:05:54.667 --> 00:05:58.667
Så etter definisjon, hydrogen har ett proton.

00:05:58.667 --> 00:06:02.800
Helium har to protoner. Karbon har seks protoner.

00:06:02.800 --> 00:06:05.333
Du kan ikke ha karbon med sju protoner,

00:06:05.333 --> 00:06:07.172
Hvis du hadde det ville det vært nitrogen.

00:06:07.172 --> 00:06:09.234
Det ville ikke være karbon lenger.

00:06:09.234 --> 00:06:10.589
Oksygen har åtte protoner.

00:06:10.589 --> 00:06:12.673
Hvis du hadde lagt til et proton til der,

00:06:12.673 --> 00:06:14.050
ville det ikke være oksygen lenger.

00:06:14.050 --> 00:06:18.333
Det ville vært fluor. 
Så det definerer grunnstoffet.

00:06:18.333 --> 00:06:20.067
Det definerer grunnstoffet.

00:06:20.067 --> 00:06:22.967
Og atomnummeret, mengden protoner,

00:06:22.967 --> 00:06:25.447
mengden protoner -- og husk,

00:06:25.447 --> 00:06:27.674
det er nummeret som er skrevet øverst her

00:06:27.674 --> 00:06:30.116
for hvert eneste av disse grunnstoffene i periodesystemet

00:06:30.116 --> 00:06:31.529
mengden protoner

00:06:31.529 --> 00:06:34.133
er lik atomnummeret.

00:06:34.133 --> 00:06:36.852
Er lik atomnummeret.

00:06:36.867 --> 00:06:38.861
Så de satte nummeret opp der fordi det er

00:06:38.861 --> 00:06:42.221
grunnstoffenes definerende karakteristikk.

00:06:42.221 --> 00:06:46.133
De andre to bestanddelene av et atom

00:06:46.133 --> 00:06:47.702
vi kan kalle det det

00:06:47.702 --> 00:06:55.123
elektronet og nøytronet.

00:06:55.123 --> 00:06:57.541
Og bildet du kan begynne å bygge i hodet ditt

00:06:57.541 --> 00:07:00.420
og ettersom vi går gjennom kjemi vil vi se at dette bildet

00:07:00.420 --> 00:07:02.833
vil bli litt mer abstrakt

00:07:02.833 --> 00:07:04.821
og veldig vanskelig å se for seg

00:07:04.821 --> 00:07:06.548
men en måte å tenke på det er

00:07:06.548 --> 00:07:08.348
at du har protoner og nøytoner som er i

00:07:08.348 --> 00:07:09.825
atomets kjerne.

00:07:09.825 --> 00:07:11.600
De utgjør atomets kjerne.

00:07:11.600 --> 00:07:14.867
Så for eksempel, karbon vet vi har seks protoner.

00:07:14.867 --> 00:07:19.067
Så en, to, tre, fire, fem, seks.

00:07:19.067 --> 00:07:22.385
Karbon 12, som er en versjon av karbon,

00:07:22.385 --> 00:07:24.200
vil også ha seks nøytroner.

00:07:24.200 --> 00:07:25.748
Du kan ha versjoner av karbon

00:07:25.748 --> 00:07:28.021
som har forskjellige antall med nøytroner.

00:07:28.021 --> 00:07:30.113
Så nøytronene kan variere, elektronene kan variere,

00:07:30.113 --> 00:07:31.733
og du vil forsatt ha det samme grunnstoffet.

00:07:31.733 --> 00:07:33.267
Protonene kan ikke variere.

00:07:33.267 --> 00:07:35.905
Forandrer du antall protoner, får du et annet grunnstoff.

00:07:35.905 --> 00:07:39.200
Så la meg tegne en karbon 12 kjerne.

00:07:39.200 --> 00:07:43.200
Så en, to, tre, fire, fem, seks.

00:07:43.200 --> 00:07:46.487
Så dette er kjernen til karbon 12.

00:07:46.487 --> 00:07:48.333
Og noen ganger vil det skrives slik.

00:07:48.333 --> 00:07:51.132
Og noen ganger skriver de

00:07:51.132 --> 00:07:53.831
også antall protoner.

00:07:53.831 --> 00:07:56.133
Og grunnen til at vi kaller det karbon 12

00:07:56.133 --> 00:07:58.677
Du vet jeg telte seks nøytroner

00:07:58.677 --> 00:08:00.379
er at det er summen

00:08:00.379 --> 00:08:03.675
du kan se på det som summen av

00:08:03.675 --> 00:08:04.741
en måte å tenke på det,

00:08:04.741 --> 00:08:06.405
og vi vil gå nærmere inn på det senere

00:08:06.405 --> 00:08:07.770
er at dette er summen av

00:08:07.770 --> 00:08:11.844
antall protoner og nøytroner i kjernen.

00:08:11.844 --> 00:08:15.240
Og dette karbonet per definisjon har atomnummer 6,

00:08:15.240 --> 00:08:16.628
men vi kan skrive det igjen

00:08:16.628 --> 00:08:18.596
her for å huske det.

00:08:18.596 --> 00:08:21.342
Så i midten av et karbonatom har vi denne kjernen.

00:08:21.342 --> 00:08:24.863
Og karbon 12 vil ha seks protoner og seks nøytoner.

00:08:24.863 --> 00:08:27.495
En annen utgave av karbon, karbon 14, vil fortsatt ha

00:08:27.495 --> 00:08:30.909
seks protoner, men den ville hatt åtte nøytroner.

00:08:30.909 --> 00:08:32.467
Så antallet nøytroner kan variere,

00:08:32.467 --> 00:08:34.610
men dette er karbon 12 her borte.

00:08:34.610 --> 00:08:36.842
Og hvis karbon 12 er nøytralt

00:08:36.842 --> 00:08:40.665
og jeg skal gå litt nærmere inn på dette ordet straks også

00:08:40.665 --> 00:08:43.200
hvis det er nøytralt vil det også ha seks elektroner.

00:08:43.200 --> 00:08:45.400
Så la meg tegne de seks elektronene.

00:08:45.400 --> 00:08:49.467
En, to, tre, fire, fem, seks.

00:08:49.467 --> 00:08:51.836
Og en måte -- og dette er kanskje den første måten å

00:08:51.836 --> 00:08:54.634
tenke på forholdet

00:08:54.634 --> 00:08:56.892
mellom elektronene og kjernen

00:08:56.892 --> 00:08:58.846
er at du kan se for deg at elektronene

00:08:58.846 --> 00:09:00.835
beveger seg rundt,

00:09:00.835 --> 00:09:02.956
svirrer rundt denne kjernen.

00:09:02.956 --> 00:09:04.692
En måte å tenke på det

00:09:04.692 --> 00:09:06.700
er at de går i bane rundt kjernen,

00:09:06.700 --> 00:09:08.000
men det stemmer ikke helt.

00:09:08.000 --> 00:09:10.499
De går ikke i bane slik som en planet

00:09:10.499 --> 00:09:11.660
går i bane rundt Solen.

00:09:11.660 --> 00:09:13.749
Men det er et bra utgangspunkt.

00:09:13.749 --> 00:09:16.267
En annen måte å se på det er at de hopper rundt kjernen

00:09:16.267 --> 00:09:18.691
eller svirrer rundt kjernen.

00:09:18.691 --> 00:09:19.956
Og det er fordi

00:09:19.956 --> 00:09:22.073
verden blir veldig merkelig på et så smått nivå,

00:09:22.073 --> 00:09:23.544
og vi må gå til kvantefysikk

00:09:23.544 --> 00:09:26.408
for å virkelig forstå hva elektronene driver med.

00:09:26.408 --> 00:09:29.190
Men først hvis du ser for deg

00:09:29.190 --> 00:09:32.400
at i midten av dette atomet, av dette karbon 12 atomet,

00:09:32.400 --> 00:09:34.067
er kjernen.

00:09:34.067 --> 00:09:36.644
Kjernen er der.

00:09:36.644 --> 00:09:40.733
Og disse elektronene hopper rundt kjernen.

00:09:40.733 --> 00:09:43.009
Og grunnen til at elektronene

00:09:43.009 --> 00:09:45.135
ikke bare går bort fra kjernen,

00:09:45.135 --> 00:09:47.200
grunnen til at de er bundet til kjernen

00:09:47.200 --> 00:09:49.308
og er en del av atomet,

00:09:49.308 --> 00:09:54.579
protonene har en positiv ladning.

00:09:54.579 --> 00:09:57.918
De har en positiv ladning, og elektroner har en negativ ladning.

00:09:57.918 --> 00:10:02.477
Og det er en av egenskapene til disse grunnleggende partiklene.

00:10:02.477 --> 00:10:03.620
Når du begynner å tenke på hva

00:10:03.620 --> 00:10:05.467
en elektrisk ladning er, annet enn en merkelapp,

00:10:05.467 --> 00:10:06.867
begynner det å bli ganske omfattende

00:10:06.867 --> 00:10:08.400
Men en ting vi vet,

00:10:08.400 --> 00:10:10.697
når vi snakker om elektromagnetisme,

00:10:10.697 --> 00:10:13.146
er at ulike ladninger tiltrekker hverandre.

00:10:13.146 --> 00:10:14.959
Så den beste måten å tenke på det er:

00:10:14.959 --> 00:10:16.546
Protoner og elektroner

00:10:16.546 --> 00:10:18.133
tiltrekker hverandre fordi

00:10:18.133 --> 00:10:20.129
de har forskjellig ladning.

00:10:20.129 --> 00:10:21.457
Nøytoner er nøytrale,

00:10:21.457 --> 00:10:25.088
så de bare sitter der inni kjernen,

00:10:25.088 --> 00:10:28.579
men de kan påvirke egenskapene,

00:10:28.579 --> 00:10:33.154
til noen grunnstoff til en viss grad.

00:10:33.154 --> 00:10:35.005
Men grunnen til at elektronene

00:10:35.005 --> 00:10:36.818
ikke bare flyr sin vei

00:10:36.818 --> 00:10:38.600
er fordi de er tiltrukket.

00:10:38.600 --> 00:10:42.333
De er tiltrukket av kjernen.

00:10:42.333 --> 00:10:45.067
De har også en utrolig høy hastighet

00:10:45.067 --> 00:10:47.140
det er faktisk vanskelig for

00:10:47.140 --> 00:10:48.446
vi begynner nok en gang å komme borti

00:10:48.446 --> 00:10:51.546
en veldig merkelig del av fysikken

00:10:51.546 --> 00:10:52.570
når vi begynner å snakke om

00:10:52.570 --> 00:10:54.164
hva et elektron faktisk driver med

00:10:54.164 --> 00:10:55.946
men det har nok

00:10:55.946 --> 00:10:56.842
man kan si

00:10:56.842 --> 00:10:57.924
at de hopper rundt nok

00:10:57.924 --> 00:11:00.733
til at den ikke vil falle inn i kjernen.

00:11:00.733 --> 00:11:02.867
Er vel en måte å tenke på det.

00:11:02.867 --> 00:11:08.123
Også nevnte jeg, karbon 12 her er definert

00:11:08.123 --> 00:11:09.769
av antall protoner.

00:11:09.769 --> 00:11:12.403
Oksygen er definert av at den har åtte protoner.

00:11:12.403 --> 00:11:16.467
Men nok en gang, elektroner kan reagere med andre elektroner.

00:11:16.467 --> 00:11:18.650
De kan bli stjålet av andre atomer.

00:11:18.650 --> 00:11:21.025
Og det former

00:11:21.025 --> 00:11:23.271
en stor del av vår forståelse for kjemi.

00:11:23.271 --> 00:11:25.995
Det er basert på hvor mange elektroner et atom har,

00:11:25.995 --> 00:11:27.600
eller et bestemt grunnstoff har.

00:11:27.600 --> 00:11:29.467
Og hvordan disse elektronene er konfigurert,

00:11:29.467 --> 00:11:33.867
og hvordan elektronene til andre grunnstoffer er konfigurert,

00:11:33.867 --> 00:11:36.018
eller kanskje andre atomer av det samme grunnstoffet.

00:11:36.018 --> 00:11:41.267
Vi begynner å forutse hvordan et atom fra et grunnstoff

00:11:41.267 --> 00:11:43.333
vil reagere med et annet atom fra det samme grunnstoffet,

00:11:43.333 --> 00:11:46.733
eller et atom av et grunnstoff,
hvordan det vil reagere,

00:11:46.733 --> 00:11:49.695
eller hvordan det kan bindes, eller ikke bindes, eller bli tiltrukket av,

00:11:49.695 --> 00:11:52.200
eller frastøte et annet atom fra et annet grunnstoff.

00:11:52.200 --> 00:11:53.420
Så et eksempel,

00:11:53.420 --> 00:11:56.300
og vil skal lære mye mer om dette fremover, er:

00:11:56.300 --> 00:12:00.144
Det er mulig for et annet atom et sted,

00:12:00.144 --> 00:12:02.723
å ta et elektron fra et karbonatom.

00:12:02.733 --> 00:12:05.552
Fordi, for en eller annen grunn

00:12:05.552 --> 00:12:10.338
og vi skal snakke om hvordan noen nøytrale atomer fra bestemte grunnstoffer

00:12:10.338 --> 00:12:13.723
har en større tiltrekning for elektroner enn andre.

00:12:13.723 --> 00:12:15.218
Så en, kanskje en av disse,

00:12:15.218 --> 00:12:17.160
tar vekk et elektron fra et karbonatom,

00:12:17.160 --> 00:12:19.230
og da vil karbonatomet

00:12:19.230 --> 00:12:21.831
ha færre elektroner enn protoner,

00:12:21.831 --> 00:12:25.138
så da ender vi opp med fem elektroner og seks protoner.

00:12:25.138 --> 00:12:27.800
Og da har vi en netto positiv ladning.

00:12:27.800 --> 00:12:30.039
Så i dette karbon 12 atomet, 
den første versjonen jeg lagde.

00:12:30.039 --> 00:12:34.267
Jeg hadde jeg seks protoner og seks elektroner, ladningene gikk opp i opp.

00:12:34.267 --> 00:12:36.553
Hvis jeg mister et elektron har jeg bare fem,

00:12:36.553 --> 00:12:38.933
og da vil jeg ha en netto positiv ladning.

00:12:38.933 --> 00:12:40.785
Og vi skal snakke mye mer om alt dette

00:12:40.785 --> 00:12:42.867
gjennom spillelisten for kjemi,

00:12:42.867 --> 00:12:44.302
men forhåpentligvis begynner du å sette pris på

00:12:44.302 --> 00:12:46.133
hvor kult dette allerede begynner å bli.

00:12:46.133 --> 00:12:51.800
Vi kan allerede komme til denne grunnleggende byggeklossen

00:12:51.800 --> 00:12:53.118
vi kaller atomet.

00:12:53.118 --> 00:12:54.920
Og det som er enda mer interessant er at denne grunnleggende

00:12:54.920 --> 00:12:56.759
byggeklossen består av enda fler grunnleggende

00:12:56.759 --> 00:12:58.667
byggeklosser.

00:12:58.667 --> 00:13:00.867
Og disse klossene kan byttes ut

00:13:00.867 --> 00:13:03.129
og forandre egenskapene til atomet,

00:13:03.129 --> 00:13:06.044
eller gå fra et atom av et grunnstoff

00:13:06.044 --> 00:13:09.036
til et atom av et annet grunnstoff.